Alle øyne er rettet mot den neste skandalen og den neste uhyrlige kommentaren. Det er avhengighetsskapende og det har til og med fått et navn: TrumpFix. Det beskriver sensasjonshungeren og følelsen av å bli opprørt over den amerikanske presidenten. Det handler om å bli underholdt.

Makten til Trump står og faller på underholdningsverdien. Underholdning som skaper avhengighet og fyller oppmerksomheten vår med luft, på samme måte som snop og fast food fyller kroppen med mat uten næring. 

Vi blir det vi spiser, sies det. 

Og vi blir det vi velger å ta inn av informasjon.

Underholdning har selvsagt sin funksjon. Det kan være godt å koble av. Se en halvdårlig film på Netflix. Høre på lettbent pop fra ungdomstida. Men det handler om nettopp det: Å koble av. Slippe å tenke.

Men på akkurat samme måte som at dårlig mat bryter ned helsa, vil et ensidig kosthold av underholdning bryte ned tenkningen.

De virkelige utfordringene blir borte i tåken.

Samfunnsendringer og politikk som har stor betydning for våre liv blir vedtatt i det stille.

Små, berikende hverdagshendelser forsvinner i støyen.

Kanskje vi blir så distraherte fra det virkelige liv at vi glemmer hvem vi er?

Å være online 24/7, er noen mange sliter med. Selv vokste jeg opp med Tv-skjermen som en del av mitt DNA. Lyder, bilder, musikk fylte dagene fra så langt tilbake som jeg kan huske. Jeg har tenkt mye på hva det vil si å være en del av den aller første generasjonen skjermtroll. Daytime Tv var noe helt nytt i 1961. En tv som aldri ble slått av.

I forestillingen Det kommer til å regne (Cornerteateret, Bergen 2017) var dette et sentralt tema: 

Kan Glenn Eriks liv, væremåte, erfaringer eller oppførsel si noe om samfunnet i dag? 

Ja, sånn som samfunnet fremstår i dag gjennom alle tenkelige skjermer? 

Lett å påvirke, alltid beredt, flakkende, blir fort distrahert, veldig sans for det spektakulære og det dramatiske, liker å fremstille seg selv gjennom halvsanne, små-dramatiske anekdoter, drar veldig fort linjer og tegner opp sammenhenger mellom fenomener i verden som ikke nødvendigvis henger sammen eller er sant, er påståelig, vil heller se filmen enn å lese boken, syns det er hardt å tenke, evig unntakstilstand, liker å se hva som skjer, ja, du vet jo aldri..

 

Skjermene er weapons of mass distraction.

Fake News og skandaleoppslagene får oss til å se en annen vei, slik en tryllekunstner distraherer sitt publikum mens han utfører sine triks.

Følger du med, eller bare følger du med?