Musikken bærer i seg tiden.

Først og fremst bærer musikken seg selv der den beveger seg i sin egen lydlig logikk. Musikk eksisterer imidlertid ikke som et eget selvgående luftskip uavhengig av person, erfaringer, holdninger, tanker eller lydlandskapet den blir til i.

Når vi hører musikk hører vi musikere som musiserer med tiden.

Tiden på sin side blir definert av flere faktorer. Skjellsettende hendelser som 11. september 2001, idéer eller tidsavtrykk som det et kunstverk eller stykke musikk er. Musikk fra ulike tider kan til og med gi en bedre fornemmelse av tiden den er blitt til i enn en hvilken som helst historisk dokumentar.

Selv har jeg levd av å musisere med tiden siden 1985. Samtidsmusisering. Kunstmusikk for, om og med vår samtid. Som de fleste andre av mine komponist-kollegaer er jeg opptatt av og engasjert i min samtid. Det hører til det å åpne seg for tiden blant annet for å vite mest mulig om sammenhengen musikken vil fremføres i. Det finnes en lang tradisjon for komponister som har engasjert seg som aktivister eller politisk.

Da jeg i 2019 fikk idéen om å starte TronTalks festivalen var jeg motivert av tanken om å lage en arena for en åpen offentlig samtale. På denne arenaen ville jeg plassere kunstmusikken i sentrum, side om side med langsomme tanker. Samtidsmusikken hører hjemme i en filosofisk samtale om samtiden. Jeg ville at musikken skulle være noe mer enn et pauseinnslag eller hvileskjær. Den skulle være en kunstnerisk ytring, en auditiv tanke som kunne tilføre den åpne samtalen energi, ettertanker eller en annen, ny kvalitet.

TronTalks er en festival som setter samtalen i førersete. Den offentlige samtalen på digitale plattformer er preget av polarisering og har ingen rom for tvisyn, læring eller nye tanker. Vi er dessuten midt inne i en rivende teknologisk utvikling som utfordrer spørsmålet om hva det vil si å være menneske. På samtalefestivalen TronTalks har jeg utviklet en egen modell for samtale.

Samtalene er gjerne en og en halvtime lange og ledes av en moderator med et panel bestående av 3-4 samtalere med bakgrunn fra forskjellige deler av samfunnet. Etter en kort innledende runde kommer første musikalske ytring (et verk, eller deler av et verk, +/- 10 minutter). Deretter fortsetter samtalen med en ny musikalsk ytring omtrent en time ute i seansen også igjen til slutt.

Samtaler er improvisasjoner over et tema. TronTalks-samtaler er lange og de som er med får god plass til å reflektere. Samtidsmusikk er ofte strukturert som refleksjoner over et musikalsk materiale. I motsetning til andre musikkgenrer kan samtidsmusikk stimulere lytting, konsentrasjon og refleksjon. Vi har fått tilbakemeldinger fra publikum som forteller at musikken får dem til å lytte ekstra godt etter.

I programmeringen av samtalene i TronTalks legger jeg ingen vekt på sammenheng mellom tema for samtalene og musikkverket. Musikken står på egne bein som et sanselig kontrapunkt til den filosofiske samtalen. Det fungerer over all forventning. Publikum er overrasket både over at de blir utsatt for musikk de aldri ville ha oppsøkt selv, og av hvordan vekslingen mellom høytenkning og kunstmusikk funger.

Selv er jeg ikke overasket. Jeg har alltid sett på mitt arbeid med musikk som et tankearbeid.

TronTalks er satt sammen av flere ulike typer arrangement. Festivalen inneholder visuell kunst, forestillinger, konserter, vandringer, middag ved et langbord, performance, osv. Men i kjernen ligger samtalen, bygget på det jeg har valgt å kalle TronTalks-modellen.