Kvar bur du? Kor held du til? I ditt arbeid? Eller i kvardagen? Det er spørsmålet. Det seier kven du er. (Fra dagboken til Olav H. Hauge)

Spørsmålene trenger ikke å stoppe her; hvor hører du til? I dine tanker, eller i det du tror på? I dine minner, opplevelser, følelser eller handlinger? Er det relasjonen til familie, venner, kollegaer som forteller hvor du bor, eller hører du til i Netflix-seriene, nyhetsoppdateringene eller Facebook-feeden?

Svaret forteller hvem du er. Stedet vi bor på er ikke så avgjørende lenger for hvor vi hører til, kanskje heller ikke kulturen vi er en del av. Tiden vi bruker på nettet virker derimot å bety mer enn noensinne. På grunn av nettets allestedsnærværenhet kan mennesker som bor under samme tak føle seg hjemme på vidt forskjellige planeter. Vi bor i ulike virkeligheter.

Pandemien har ført til at vi bruker mer av tiden vår online. Det har gjort noe med oppmerksomheten og konsentrasjonsevnen forteller folk jeg snakker med. Mere tid på nettet gjør oss utsatt for mekanismer som forer oss med et overflod av det vi klikker på og liker. Vi mesker oss i egne likes, preferanser og bekreftelser.

Hva skjer når vi bevisst eller ubevisst bygger tilhørighet til våre nett-klikk? Hva skjer når identiteten formes av det vi liker? Rommet rundt oss blir kanskje trangere? La-la-liker-land er uten innvendinger og motstand, uten korrektivene en samtale med en god venn eller en krevende teaterforestilling kan gi. Endeløse bakteriebad i egne preferanser gir grenseløse vekstforhold for fartsblindhet, faktaløs tro, dårlige lytteforhold og svekket evne til å snu i tide. Kanskje vi blir mere ufordragelige, isolerte og irriterte? Dømmekraften svekkes og flere utvikler krigerske holdninger. 

Ekstremiteten og de antidemokratiske holdningene vi ser vokse i hele verden blir bare sånn passe godt forklart av etablerte samfunnsmodeller. Professor i Statsvitenskap, Bernt Hagtvet bruker Marx sine teorier om Filleproletariatet i et innlegg i Aftenposten 5. februar i et forsøk på å forklare MAGA og stormingen av Capitol. Ekstremismen forklart som et utslag av sosial og økonomisk misnøye, stemmer bare sånn passe med OL-vinneren og de private jetflyene som fløy til Washington D.C. for å ta del i stormingen.

Det gir mere mening å forstå de anti-demokratiske bølgene som et utslag av en voksende og altomgripende oppmerksomhets-økonomi. Den som behersker oppmerksomhetens kunst i informasjonsteknologiens tidsalder, har også makten noe den avgåtte presidenten Donald Trump er et grelt og selvlysende eksempel på.

I en kronikk i The New York Times 4. Februar, skriver Charlie Warzel om advarsler fra internettets barndom, fremsatt av den teoretiske fysikeren Michael Goldhaber. Goldhaber forutså allerede på 1980-tallet hvordan nettet ville dominere våre liv og føre til skamløse politikere, reality-TV, bruken av sosiale medier til terrorformål, influencere og at evnen til å konsentrerer seg og holde fokus ville bli knust. Han forutså også hvordan sosiale medier ville vokse seg store og belønne de som mestret å holde på oppmerksomheten. 

Goldhaber leser volden i Washington D.C. i lys av oppmerksomhets-suget. Den økende polariseringen i samfunnet handler i følge Goldhaber om kampen om oppmerksomheten. «Se på de mange ulike grupperingene som var med i angrepet (6. januar), QAnon-tilhengere, paramilitære, Covid-19-fornektere og andre. De representerer en verden der alle desperat søker sitt eget publikum, der de filmer seg selv på vei inn i Capitol og fragmenterer virkeligheten på sin vei. Jeg ser at dette bare vil akselerere i tiden som kommer.»  «Folk med lavere utdannelse eller som bor utenfor de store byene mener de ikke får den oppmerksomheten de fortjener. Vi burde ha fanget opp disse følelsene på et tidligere stadium, for det er kraftfulle og farlige følelser», sier Goldhaber.

Tilhørighet og beinhard identitets-markering blir stadig viktigere i alle mot alle-kampen om oppmerksomheten. Under pandemien er frontene blitt hardere og skyttergravene dypere. Mistenksomheten vokser når vi ikke kan møtes, lese hverandre som før og korrigere hverandre i fysiske møtepunkter. Selv er jeg ikke av de som mister nattesøvnen av bekymringer for hvor dette skal ende, men kjenner gryende uro om ikke oppmerksomhets-suget er del av hvordan vi skal forstå samfunnsutviklingen. Vår menneskelighet utvikles i møte med dyptgripende endringer som oppmerksomhets-økonomien bringer med seg, men bare om vi evner å se hva dette handler om og holder samtalen åpen.

Goldhabers største bekymring i dag er hvordan mange fortsatt ikke forstår omfanget av og i hvilken grad oppmerksomhets-økonomien griper inn i alle sine liv. 

Hva vil oppmerksomhetsjaget gjøre med tenkningen og vår kollektive evne til å ta gode politiske beslutninger for felleskapet? Når hodet fores med egne likes og bekreftelser er dette som et kosthold basert på kaker og brus uten fiber og omega-3. På samme måten som kroppen trenger vitaminer, mineraler og næringsstoffer trenger også tankene motstand, komplisert informasjon og utfordringer fra mennesker med andre perspektiv.

Dette brystet er et drops. Brystkassen min er et drops fra i går, liten, sleip og klissete og full av svarte hår – for du er hva du har spist og det som du spiser skal du bli» – Gustav Lorentzen

«Oppmerksomhet er litt som luften vi puster i. Den er livsnødvendig men usynlig og finnes i begrensede mengder. Det føles som om oppmerksomheten er blitt forurenset», skriver Warzel i NyTimes. Han mener det henger sammen med at oppmerksomheten sosiale medier gir er av stadig dårligere kvalitet. Det blir for lite oksygen i rommet.

Jaget etter oppmerksomhet er i ferd med å endre samfunnet. Det er ingen tvil om at det ligger virkelige problemer bak opprøret i Washington D.C. og urolighetene vi ser flere steder i verden. Økte økonomiske og sosiale forskjeller, økt avmaktsfølelse, svekket demokrati og en offentlig sektor som umyndiggjør individets dømmekraft, bidrar til dette. Men å luke ut kampen om oppmerksomheten for å forstå urolighetene, kan vise seg å bli en stor regnefeil. Det er ingen garantier for at ikke det samme kan oppstå i et av verdens mest stabile land.

Hvor bor du? Hvor holder du til? Postbox Tik Tok? 

Vær oppmerksom på hva du gir oppmerksomhet.