Likheten mellom husarbeid og musikk

I 1999 gav improvisasjonsmusikerne i Spunk ut sin debut-album. Den fikk navnet «Det eneste jeg vet er at det ikke er en støvsuger». Jeg tenkte at tittelen på albumet må ha kommet etter musikerne hadde blitt spurt om å beskrive musikken sin. Kanskje det.

For noen dager siden hadde jeg min egen musikalske støvsuger-opplevelse. Det var en av disse skippertakene der det skulle ryddes, kastes søppel, tørke støv, vaskes og støvsuges i samme sveip. Av en eller annen merkelig grunn så liker jeg å holde på med sånt. Jeg liker å se hvor kronglete jeg kan lage det til for meg selv. Det er en slags logistikk-leik.

Jeg kan starte med å gå ut med tomflasker, komme inn igjen med en bøtte som stod ute, ta oppvaskkluten og tørke av kjøkkenskap mens bøtta fylles med varmt vann, la kluten føre meg ut til stua, plukke av døde blader på plantene, bære disse ut til utgangsdøren, koble til støvsugeren og begynne å støvsuge i gangen, slippe støvsugeren midt i døren, rydde vekk aviser ut til vedskjulet, ta med ved inn i stua, plukke opp støvkluten og fortsette tørke støv, gå ut med headset og notater som har blitt liggende på stuebordet, hente opp støvsugeren igjen og fortsette der den slapp, osv. osv.

Midt i lørdagsryddingen slo det meg: DETTE ER JO AKKURAT SOM MUSIKKEN MIN! De gangene jeg står fritt til å komponere. Når musikken ikke er underlagt en scenisk dramaturgi eller skal stå sammen med en tekst. Da former jeg musikken på samme måten som jeg utfører husarbeid.

Jeg komponerer lørdagsvasken!

Musikken min er gjerne som bevissthetsstrømmer (stream of conscioness), men ikke helt det. Det ligger noen arbeidsoppgaver der i forveien som venter på å bli tatt hånd om. Noen øyeblikk, tema eller motiv, klanger som må bearbeides og vikles ut i kortere eller lengre strekk.

Men jeg er fri til hoppe fra det ene til det andre, komme tilbake for å fullføre en idé når jeg finner det for godt, men også la ting stå uferdige. La det henge og slenge litt. Det er ikke så om å gjøre å sluttføre hver bidige innspill. Kanskje spindelvevet som henger i kroken kan komme godt med en annen dag, i et annet musikkstykke?

Fra forestillingen «Det kommer til å regne» Cornerteateret 2017.

Foto: Odin Nordhagen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s