I sommer publiserte nettstedet Ballade et innlegg jeg skrev om debatten rundt Ytringsfrihetskommisjonen. Det første innlegget kan leses her.

Komponistkollega Dagfin Koch valgte å svare på innlegget her.

Jeg imøtegikk Dagfinn Koch i et tilsvar den 6. juli.

For noen uker siden kom det nok et svar fra Koch.

Her er mitt siste ord om denne saken.

Det er åpenbart hardt for Dagfinn Koch at jeg ikke lenger vil lese løgnene han sprer på Facebook. Han mener at det jeg skriver er en «veldig alvorlig anklage» og etterlyser dokumentasjon. Det har jeg ingen problemer med, men jeg kvier meg likefullt.

Som så mange andre feider på Facebook har denne utvekslingen her på ballade.no ingen ende. I motsetning til en respektfull samtale handler ikke Facebook-trådene om å bli klokere eller å finne frem til en felles forståelse (common sense), de handler om å løse opp limet i felleskapet. En bærekraftig ytringsfrihet undergraves av en markedsliberalistisk oppmerksomhetsøkonomi som belønner løgn og halvsannheter. Mark Zuckerberg vinner mens alle andre drukner i en pøl av gift.

Dessuten, hvorfor skal ballade.no sine lesere belemres med amerikansk kulturkrig? Et virus som vi må gjøre alt vi kan for å ikke importere til Norge. 

Men Dagfinn Koch insisterer på dokumentasjon. So here we go…

10. & 11. januar, få dager etter statskuppforsøket i Washington D.C. skriver Dagfinn Koch i gruppen «Komponister i Norge» om hvordan han reagerer på utestengelsen av Donald Trump fra Twitter og Facebook. Han mener dette henger sammen med woke og kanseleringskulturen som i neste instans vil gå ut over hans egen musikk.

Her er noe av det jeg mener er løgnaktig i det han skriver om mitt hjemland:

DK: «Sett ut fra mengden vold, så kommer ikke voldsfaren fra Trumps tilhengere men fra hans motstandere.» Løgn. Siden 2015 har høyre-ekstremister vært involvert i 267 angrep eller planlagte angrep som har kostet 91 menneskeliv. Samme tall for venstre-ekstremister er 66 angrep og 19 dødsfall viser undersøkelser fra Center for Strategic and International Studies

DK: «…sjansen for at valget (i USA 2020) ikke ble gjennomført etter boken er stor.» Denne artikkelen fra den politisk nøytrale Associated Press er etter min mening bevis nok for at også denne påstanden er usann. 

DK: «Det blir interessant når det etterhvert blir tegnet et mer nyansert bilde av det som skjedde både når det gjelder valget og Capitol…» Juryen har kommet tilbake og felt sin dom.

DK: «Videre er det dokumentert at det var BLM-medlemmer der.»

Det er ikke dokumentert. Løgn.

DK om det påståtte valgfusket i USA: «Norge har for eksempel ikke poststemmer». Jo, det har vi. Løgn.

Også kanskje det mest alvorlige: «Hatprat er et like ullent begrep som rasisme og fascisme.» Dette forsøket på å vanne ut begreper tjener kun et formål – å gi rasister og høyreekstreme frikort. Om dyret foran deg ser ut som en katt, mjauer som en katt og freser som en katt, da er det en katt. 

Situasjonen i USA er ekstremt ladet og farlig. En tredjedel av amerikanerne støtter politisk vold og køene utenfor våpenbutikkene er lengre enn køene utenfor vaksinestasjonene. USA er et land der rasismen og volden er en del av DNA’et, nå vokser den igjen. “If our election systems continue to be rigged and continue to be stolen, it’s gonna lead to one place, and it’s bloodshed,” sa den republikanske kongressmannen Madison Cawthorn bare for noen få dager siden. Konspirasjonen lever i beste velgående. For meg og min familie som bor i USA har dette ingen underholdningsverdi.

Demokratiet forvitrer takket være polariseringsmaskinene til sosiale medier. Oppmerksomhetsøkonomien har gitt løgnen gode vilkår. Dess mere sjokkerende usannheten er, dess mere oppmerksomhet får den. 

Det er merkelig at Dagfinn Koch bruker «Komponister i Norge» til å publisere politisk propaganda i stedet for musikkfaglig innhold som det gruppen er til for. Denne meningsløse utvekslingen mellom Dagfinn Koch og meg fortjener ikke mere oppmerksomhet nå.